fredag 26. mars 2010

Etterlengtet besøk

For en time siden landet jentene mine på Jorge Chavez i Lima. Jeg har gledet meg til å se dem siden jeg sa farvel til dem natten 1.oktober 2009. Det er nesten som om jeg kan føle at vi er i samme land, og jeg ser for meg de fire blir overfallt av alle taxisjåførene som vil kjøre dem til hotellet. Det får meg til å tenke på dagen jeg ankom Lima. Alle husene vi så fra vinduet i flyet. Luktene. Spansken. Kvalmen idet vi gikk gjennom pass- og visakontrollen. Trafikken på kveldstid. Vertsfamilien som stod utenfor huset og ventet på oss. Køysengen og det lille rommet Anette og jeg delte i de tre ukene i Lima. Kveldsen bestående av ris, bønner og poteter. Og den berømte incakolaen. Det virker så lenge siden. Men jeg husker det godt. Jeg var klar for å oppleve en ny kultur, lære et nytt språk og bekjempe fattigdom.
Jeg kjenner hvor spent jeg er på hvordan besøket mitt reagerer på hverdagen min i Peru. Vil de føle den samme gleden over å sette foten innenfor La Restinga og dra til Belén og hilse på alle barna som det jeg gjør? Antakeligvis ikke, de har jo ikke jobbet i prosjektet i fem måneder. Men herlighet så lykkelig jeg skal være når jeg tar imot dem i Iquitos om en uke. Å som jeg gleder meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar