Oslo Time
Lima Time
Jeg har fått mye åndelig påfyll (som mamma ville kalt det) dette året - kanskje mer åndelig påfyll enn noen gang før. Oppholdet i Mandal som én av fire ikke-kristne står for mye av dette påfyllet - men det begynner å bli en stund siden. Heldigvis fikk vi sjansen til nytt påfyll under infield i Lima - da vi skulle bo i et kloster. En tanke som virket ganske avskrekkende, men dessverre var ikke klosterlivet så ille som jeg hadde håpet - det hadde vært morsommere å kunne fortalt om nonner og munker som snek rundt i skyggene - sminkeforbud og midnattsmesse - men nei.
Derimot tilbrakte vi fem fine dager sammen med alle de andre som arbeider i Peru og Bolivia, og Harald og Eirik fra Norge. Harald er koordinator for "Act-Now" og Eirik er årets ettåring på Hald. Vi hadde en del oppgaver der vi skulle tenke over månedene som har gått - og bli litt mer bevisste på månedene som kommer. Det var gøy å treffe alle igjen og interessant å utveksle erfaringer. Alle har hatt tøffe tider og alle kunne fortelle om noe de var frustrerte over - samtidig som vi alle kunne trekke frem personer og opplevelser som virkelig får oss til å føle at vi betyr noe og at det vi gjør betyr en forskjell.
Et aspekt som var litt spesielt ved å bo i kloster var at vi hadde innetid. Bare det å ha innetid virker avskrekkende på meg - og i tillegg var den fastsatt til klokka ti. Ja, en time etter klokka ni måtte vi være trygt forvart bak klostermurene. Men egentlig var det ikke så farlig. Vi fikk sett diverse filmer som Harald hadde tatt med seg, spist norskt smågodt og melkesjokolade - og fikk hatt noen lange samtaler om krig og fred og sånn. På torsdagen drog vi for å surfe hos yndlingsinstruktøren vår - en heller gammel mann som snakker om "rotation, alimation, intepretation" - uten at hverken han eller noen andre vet hva han mener, men det er ikke så farlig.
Nå er vi tilbake der vi hører hjemme i Peru - i Iquitos. Vi merker varmen ganske mye mer nå enn før vi reiste, men vi håper vi vender oss fort til den igjen. Arbeidet i Belen begynner neste uke, denne uka er det informasjonsmøter for foreldrene som står for tur. Mye av arbeidet i Belen handler om å forebygge seksuelt misbruk - 7 av 10 barn i Belen opplever minst ett tilfelle av seksuelt misbruk før fylte 15 år - et tall som er ekstremt høyt. Mange i Belen har et litt ignorant forhold til dette, og har lite kunnskap om situasjonen. Målet med informasjonsmøtene er å opplyse mer om dette arbeidet - men det er ikke alltid like lett. På det første møtet kom det fire av tretti foreldre - de fire foreldrene som alltid kommer.
I går hadde vi innvielse av en "trapa sueños" på La Restinga - en drømmefanger. Drømmefangeren skal gjøre at alle som er på La Restinga skal føle seg bra mens de er der - alle vonde tanker og følelser fanges av drømmefangeren og forsvinner.
Derimot tilbrakte vi fem fine dager sammen med alle de andre som arbeider i Peru og Bolivia, og Harald og Eirik fra Norge. Harald er koordinator for "Act-Now" og Eirik er årets ettåring på Hald. Vi hadde en del oppgaver der vi skulle tenke over månedene som har gått - og bli litt mer bevisste på månedene som kommer. Det var gøy å treffe alle igjen og interessant å utveksle erfaringer. Alle har hatt tøffe tider og alle kunne fortelle om noe de var frustrerte over - samtidig som vi alle kunne trekke frem personer og opplevelser som virkelig får oss til å føle at vi betyr noe og at det vi gjør betyr en forskjell.
Et aspekt som var litt spesielt ved å bo i kloster var at vi hadde innetid. Bare det å ha innetid virker avskrekkende på meg - og i tillegg var den fastsatt til klokka ti. Ja, en time etter klokka ni måtte vi være trygt forvart bak klostermurene. Men egentlig var det ikke så farlig. Vi fikk sett diverse filmer som Harald hadde tatt med seg, spist norskt smågodt og melkesjokolade - og fikk hatt noen lange samtaler om krig og fred og sånn. På torsdagen drog vi for å surfe hos yndlingsinstruktøren vår - en heller gammel mann som snakker om "rotation, alimation, intepretation" - uten at hverken han eller noen andre vet hva han mener, men det er ikke så farlig.
Nå er vi tilbake der vi hører hjemme i Peru - i Iquitos. Vi merker varmen ganske mye mer nå enn før vi reiste, men vi håper vi vender oss fort til den igjen. Arbeidet i Belen begynner neste uke, denne uka er det informasjonsmøter for foreldrene som står for tur. Mye av arbeidet i Belen handler om å forebygge seksuelt misbruk - 7 av 10 barn i Belen opplever minst ett tilfelle av seksuelt misbruk før fylte 15 år - et tall som er ekstremt høyt. Mange i Belen har et litt ignorant forhold til dette, og har lite kunnskap om situasjonen. Målet med informasjonsmøtene er å opplyse mer om dette arbeidet - men det er ikke alltid like lett. På det første møtet kom det fire av tretti foreldre - de fire foreldrene som alltid kommer.
I går hadde vi innvielse av en "trapa sueños" på La Restinga - en drømmefanger. Drømmefangeren skal gjøre at alle som er på La Restinga skal føle seg bra mens de er der - alle vonde tanker og følelser fanges av drømmefangeren og forsvinner.
Problemer med bildeteksten til dette bildet, derfor får det bli oppå. Fra v. Siril og Kathrine som jobber i Huaycan, Lima, og Ingvild som jobber i Bolivia.
Harald
Blinkskudd kalles dette. Bildet nekter å stå i midten, så det får bare stå til venstre, beklager det lite estetiske med denne løsningen.
Utenfor "Panchita" - fra v. Eirik, Camilla, Johnney og meg
Vår venn - han Jesus
Drømmefangeren
Naa snakker vi ja - dette kaller jeg blogging det!
SvarSlettHaaper dere hadde en fin tur tilbaketil jungelen, bedre enn min busstur til La Paz iallefall.Du skal vite at jeg lo meg skakk at det du skrevom yndlingsinstruktoeren vaar.
Og sannelig min pipehatt er linken paa plassogsaa. Jeg er beaaret..