Fornying av visum og ferie

Etter ca 90 dager i Peru, var det på tide å fornye turistvisumet vårt. I denne anledning dro Camilla, Anette og jeg til La Paz, Bolivia. Vi hadde uansett tenkt oss til hit for å besøke Ingvild og John Fredrik som jobber på Alalay, et barnehjem for tidligere gatebarn og andre vanskeligstilte unge. Vi ankom La Paz seint på kvelden. Det var få mennesker på flyplassen og alt virket litt dødt. Etter ca 5 min i taxi fikk vi se La Paz ovenifra. For en utsikt, og for et vakkert syn! La Paz er en utrolig stilig by. Med sine 3600 moh, er den verdens mest høytliggende hovedstad. Den har nydelige fjell som omkrinser byen, og sammen med den friske luften minte dette meg litt om min egen by mellom de 7 fjell.

Turens høydepunkt var å besøke Alalay. Det var godt å se igjen Ingvild og John Fredrik, og de ga oss en omvisning på Aldeas Alalay. Dere kan lese mer om Alalay på Ingvild og John Fredrik sine blogger: www.ingvildibolivia.wordpress.com og www.joffeibolivia.blogspot.com

Siste dagen i La Paz gikk med til å sykle den berømte dødsveien. Turen begynte på 4760 moh, og den første delen foregikk på asfaltert bilvei. ”Sorry, men jeg skjønner ikke hvordan noen kan ha klart og dødd på denne strekningen”, sa Camilla i pausen. Sykkelturen viste seg å bli skumlere da vi begynte på grusveien.

Tidlig om morningen forlot vi La Paz, med retning Lima. For å spare penger på flybilletter overnattet vi en natt på Tierra de Niños kontoret (hvor Camilla jobber og bor). Her ventet etterlengtede juleartikler på oss. Knuste/seige pepperkaker, smeltet (og siden størknet) melkesjokolade, julekort fra familie og venner, samt Tre Nøtter til Askepott varmet hjertene våre.

Dagen etter dro vi til Cusco. Vi bodde på Amaru, et lite og koselig hostell sentralt i byen. Vi fikk med oss fine gater, stemningsfylte kafeer og selvfølgelig Machu Picchu. Anette fikk også med seg Plaza de Armas og markedet i sentrum. Denne tiden tilbrakte Camilla og jeg på rommet og sang for full hals til Mamma Mia. Det var helt utrolig kaldt på rommet vårt, men vi som er vandt til varmen i Iquitos syntes det var fantastisk endelig å få kjenne på følelsen av å ha lyst på god varm kaffe!

Jeg har mistet kameraledningen min, så bilder fra Cusco kommer senere. Fra nå av SKAL bloggen oppdateres oftere, så heng med!

Cholita i trafikken

Fotballstadion og masse hus og fjell

Tre glade turister

Random girls

På vei til Alalay

Madrasser til lufting/tørk på Alalay

Ingvild sammen med de eldste jentene

Bussturen hjem. Camilla var trøtt...

..selv om vi hadde en kul bussjåfør

Det var skumlere enn det ser ut