Sjekketriks peruvian style

Å lese humoristiske tekster er morsomt. Derfor tenkte Anette og jeg at før eller siden måtte vi skrive et blogginnlegg med tittel "sjekketriks peruvian style". I omtrent 4 uker klarte vi å le av kysselyder, tuting, blinking med lys og diverse replikker på engelsk og spansk, og gå videre med hodene hevet. Det får vi ikke til lenger. Som lyshudet og blond får man oppmerksomhet uansett hvor man snur seg. Å gå en tur ute i flatt terreng er energikrevende til tusen, ettersom man blir så utrolig bevisst på sin egen eksistens. Det er alltid spennende å se seg om når man kommer til nye steder, men når jeg går alene i gatene her tar jeg meg selv i at jeg ser mest ned i asfalten. Hvor skal jeg ellers feste blikket mitt?
Jeg diskuterte den såkalte "machokulturen" med to gutter på jobb i går. Jeg prøvde å forklare dem hvor slitsomt det er alltid å ha noens øyne rettet mot seg, få slengt kommentarer som "one night only", "lady baby" og "oh my goooooood", og å bli filmet eller tatt bilde av helt uten videre, men at jeg prøver å si til meg selv at det er en del av kulturen og at det ikke vondt ment. Dette var de helt uenige i. De sa at det ikke er en del av kulturen, men at samtlige har dårlige intensjoner. Det er tydelig at de ikke vet hvordan det er å være blond i Peru! Jeg tviler sterkt på at ALLE de ca 50 stk som ytrer sin begeistring idet de kjører forbi Anette og meg hver dag, har forhåpninger eller baktanker med kommentarene de slenger ut i forbifarten. Men jeg skjønner virkelig ikke hensikten med det. Jo mer oppmerksomhet vi får, dess mer interessant blir asfalten. Og jeg har egentlig aldri interessert meg for veier.