fredag 20. november 2009

"Creo en ti" - Jeg tror på deg

Hver dag blir barna i Crea Belen og ungdommene på La Restinga huset minnet på at det er noen som tror på dem. Dårlig økonomi, vanskelige boforhold og sviktende foreldreomsorg, gjør veien lang og vanskelig å gå for mange små, men slettes ikke umulig. Anette og jeg jobber med å formidle dette budskapet. Uken begynner med at vi møter på La Restinga klokken halv ni mandag morgen, og drar så til Belen for å være sammen med en gruppe ungdommer i alderen 13-16 år. Frem til nå har temaet vært identitet, og vi har vi blant annet laget gipsmasker, stamtrær, dekorert speil og tegnet ansikter. Klokken 12 begynner skolen for ungdommene, og vi andre drar tibake til La Restinga huset for å spise lunsj. Vanligvis er vi 4 voksne som arbeider med én gruppe. Resten av dagen tilbringer vi på La Restinga. Først er vi med på det ukentlige møtet med psykologene som La Restinga samarbeider med, og deretter jobber vi med å planlegge uken og gjøre klart materiale til de ulike aktivitetene. Tirsdager og torsdager er vi med på seksualundervisning og Capoeiraklasser sammen med 8 gutter i Belen, mens vi på onsdager og fredager er sammen med de minste barna, i alderen 6-12 år. Her er Anette og jeg plassert i hver vår gruppe, bestående av alt fra 10-25 barn. Én dag i uken ser vi på film, mens vi den andre dagen har leker, tegner, danser og spiller teater.
Foreløpig gjør språket det litt vanskelig å få med seg alt som blir sagt og gjort. Heldigvis har både Anette og jeg nok av klemmer og smil å dele ut, og vi har med det skaffet oss mange gode venner. Jeg synes det er enklere å snakke med barn enn med voksne, for de er så flinke til å bruke kroppsspråk og enkle ord til å forklare hva de mener. I går satt jeg og snakket med en av guttene fra mandagsgruppen vår, om hva vi har lyst til å studere seinere. Jeg sa jeg gjerne ville studere medisin, mens han kunne tenke seg å studere språk. "Jeg vil lære meg alle språk i hele verden. Neida, men jeg har en drøm om å bo i USA, Spania og Norge en eller annen gang, og lære meg engelsk og norsk. Tror du det er mulig? Tror du det er mulig for meg?", spurte han. Med slagordet til La Restinga i bakhodet svarte jeg ærlig at jeg tror han kan få det til. Så lenge man ser mennesket og ikke bare forholdene rundt, så er er det ikke vanskelig å tro på noen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar