mandag 19. april 2010

Gjestebloggere! Påske i Peru





Takk for flott opphold.
Vegard oppsummerte Peruturen: Langt, varmt og interessant.
Oppholdet i Iquitos gav oss masse ulike inntrykk av alle typer.
Besøk på La Restinga med hjertelig og raus velkomst fra alle sammen. Kyssing og klemming som om vi var gamle kjente allerede.
Være med Vesna og Anette på jobb blant ungdommene og barna i Belen.  Busstur med full buss fra Encanto de la Laguna der bussjåføren ble stoppet For promillekontroll og vi ventet og ventet i 35 graders varme mens vi håpet at han ikke hadde tatt seg en tår over tørsten.

Improvisert båttur på Amazonas med fuskende påhengsmotor og nesten tom bensinkanne.
Fint overblikk over Belen fra sjøsiden. Nybyggingen av flytende boliger er kontinuerlig. Der ytterst som vannet er
ganske reint og ungene svømmer fra kompis til kompis, og sitter og tørker seg i sola og ser utover Amazonas, så ser livet i flytende hjem ganske idyllisk ut... Bare 5 minutter unna ligger en flytende luksusrestaurant med italiensk rødvin og servitører i dress. Prisen på en middag er tilsvarer et månedsbudsjett for en fra Belen.

De hårreisende motortaxiturer der det er om å gjøre å komme først ut av alle lyskryss og nåde den som nøler et millisekund der. Vikeplikt er for pyser uten baller. Markedet i Belen med stanken, gribbene, hundene, kattene, søppelet. Ulovlig fanga apekatter og tapirunger, skilpadder med hode og ben surret fast til en pinne ventende på å bli kokt. Avhogde alligatorhaler, involler fra alle slags dyr på åpne bord i 35 graders varme. Og en baby som lå og sov midt på bordet sammen med katten.

Busstur sammen med de minste ungene fra Belen og opp til kunstutstilling i sentrum. Paula fra Belen som stiller i hvite tennissko og hvite sokker med fine frynser på når hun skal avgårde på busstur. På spørsmål om hvordan hun klarer å holde skoene så fine og hvite når gatene bare er gjørme så sier hun: "Jeg bare vasker dem ofte". Ikke verre enn det. Og lille Katherin som kom forsiktig bort og stilte seg ved siden av meg og pekte med en liten pekefinger på et butikkskilt på andre siden av gaten og hvisket butikknavnet med så lav stemme at det nesten ikke var til å høre: "BATA". Stoltheten over å ha lært å lese overvant skyheten overfor oss fremmede.

Amerikaneren som hadde vært på jaguarjakt lenger oppe i floden for 20 år siden og som hadde kommet forbi Iquitos på en flåte og blitt værende der siden. Kanadierne som jobbet for Talisman og ventet på sjøflyet som
skulle ta dem 300 km videre inn til oljefeltet. Den gamle skjønnheten i byen med gummibaronenes palass langs strandpromenaden med avskalla italienske flisefasader med utsikt utover floden der båtene som brakte
gummien og inntektene kom inn fra områdene rundt. Inntektskildene som tillot ekstravagante ideer som prefabrikerte jernhus import fra Eiffels verksted i Paris. Boblen brast etter bare 30 år og dermed har byen endt som en slags torneroseby der forfallet smått om senn fjerner den originale skjønnheten.

Inntrykkene våre fra Iquitos og Peru  er mange og forskjellige. Vi tar dem med oss
videre i livet og håper at slike inntrykk er med og gir oss videre perspektiver enn
å klage over bompengesatser og literprisen på bensin når vi er tilbake i "Verdens
rikeste land"

 Mvh
Vegard, Wenche og Magne Walland fra Stavanger





Slik spiser man fisk i Amazonas



Tre vegger er nok

Gårdsplass i Belen




Her slutter veien


Paula med sine hvite sko




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar