Viva la Carnaval!

I Iquitos elsker de å stelle i stand til fest - og en av de mest tradisjonsrike festene er "carnaval". Carnaval kan  med navnet forlede noen til å tro at det er en slektning av det vi kaller karneval i Norge - man lager en fest med gode venner, i barnehagen eller på skolen, og alle kler seg ut som Mulan, spøkelse, Zorro eller prinsesse.

Carnaval i Iquitos inntar derimot storslagne former. Gatene pyntes med girlandere laget av plastikk i alle mulige farger og i hver gate reiser man en palme, en "humisha" som man pynter med mange forskjellige ting - vaskebaljer, tallerkener, klær, frukt også videre. Rundt humishaen danser man til "bandilla" - som minner litt om russisk folkemusikk. Men det viktigste med feiringen er anarkiet som råder i gatene. Alle er fritt vilt for alle - det gjelder å grise hverandre mest mulig til med vann, maling, jord, motorolje, fiskeslo og det som verre er. På hvert gatehjørne er folk utstyrt med vannballonger og bøtter - og ingen slipper unna. Å være et lysere hode høyere enn alle andre er heller ingen måte å kamuflere seg på - og malingen jeg har i ørene og på ryggen virker ikke som den kommer til å forsvinne med det første.

Vi begynte forberedelsene på La Restinga på lørdag med å henge opp en kjempestor fugl laget i papp tvers over veien utenfor - og sette opp en humisha laget av resirkulerte materialer. Vi sperret av veien med benker - til stor protester fra motortaxisjåførene - og to gutter klatret opp på taket til nabohuset, mens en tredje fint bad om lov til å komme inn i huset over veien for å feste fuglen i balkongen deres. Resultatet ble veldig bra - nå gjelder det å krysse fingrene frem til onsdag, da vi får vite hvem som har vunnet prisen for beste bidrag til caranavalet.

I går var hoveddagen av feiringen, og etter å ha danset rundt humishaen i gaten til noen venner av oss, drog vi videre til en stor gatefest med "musica en vivo" og danset til langt utpå kvelden. På hver side av de som danset stod folk med bøtter og slanger og dusjet mengden regelmessig. Alle hadde hver sin "barro" - en klump som lignet på farget leire - og målet var å grise til flest mulig. Å grise til gringaer var visst enda mer gøy enn å grise til de fleste andre, så det gikk hardt utover oss. Jeg endte opp med svart maling i hele fjeset og håret, og ble plutselig et yndet fotomotiv. Feiringen høres kanskje ut som en typisk feiring for barn, men sjelden har jeg sett flere satte señoraer i fyr og flamme - etter to pils er de ikke akkurat beskjedne på dansegulvet. Klokka seks hogget man ned humiashen - og da gjaldt det å grave til seg noe av pynten. Etterpå fortsatte festen ut i de små morgentimer - og heldigvis er det et helt år til neste gang man må bli helt fiskeslo på.

Dessverre ble kameraet mitt stjålet på lørdag og alle bildene fra karnevalforberedelsene på La Restinga forsvant med det - men her følger noen bilder av hvordan resultatet ble, og fra feiringen på La Restinga.

Papegøyen

Humishaen av resirkulerte materialer - stammen er papp og toppen av flasker

Humisahen foran La Restinga. Krukka som palmen står i "låner" vi fra myndighetene, litt uvisst når vi skal levere den tilbake.

Lucerito

Bhen var hvit da dagen begynte