Livet på bibelcamp

Etter 5 uker på Hald Internasjonale Senter i Mandal er det på tide med et blogginnlegg! Det begynner for alvor å nærme seg utreise, noe Anette og jeg har gledet oss til lenge. Møtet med Hald var ganske overveldende, og vi kan trygt si at vi fikk vårt første kultursjokk her. Under omvisningen på skolen fikk vi høre at det går rykter om at det spøker på internatet, men daglig leder på huset kunne heldigvis berolige oss med at "her på Hald tror vi ikke på spøkelser, men på Jesus"... Sammen med forelesningen "Introduction to mission", "Gledens Herre" flerstemt før hvert måltid og "Praise and prayer" fast hver mandag, gjorde dette at vi ble litt satt ut. Selv om vi visste at skolen tar et kristent standpunkt, var vi forberedt på at hallelujafaktoren skulle være noe lavere. Når det er sagt, trives vi ganske godt i denne gladkristne boblen. Jeg har hatt mange (og lange) interessante og intense samtaler med mine to søte romvenninner, men selv om vi ikke blir enige har vi det utrolig morsomt sammen. Vi roter akkurat like mye, maser like mye når vi har bestemt oss for å sove, og heller ikke organiseringen av tid på badet om morgenen er noe problem. Hald er et sted hvor man kan snakke ærlig om og diskutere tro, og man blir respektert for det.
Jeg legger ut litt bilder fra ukene her på "bibelcampen", som Anette og jeg liker å kalle det.

Henriette er på blåtur og plukker blåbær:)

Marthe og Boniface

Annie og jeg

South America gang; øverst f.v:
Camilla, John Fredrik, meg, Anette
Henriette, Ingvild, Katrine og Siril

Beate og Mari